Den falske vektoren har riktig emballasje
Se for deg at du legger en PNG inn i et dokument og lagrer det som PDF. Dette er et eksempel, og det er en helt grei måte å dele et bilde på.
Det du ikke har gjort, er å bygge logoen av kurver og flater. PDF-en inneholder fremdeles et rutenett av piksler.
Filtypen er emballasjen. Innholdet må sjekkes for seg.
PDF kan romme både vektor, tekst og pikselbilder. EPS kan også inneholde rastergrafikk. Selv en SVG kan vise et innebygd bilde. Derfor er «send en PDF» en ufullstendig bestilling når det egentlig er vektorlogoen du trenger.
Adobe beskriver forskjellene i sin oversikt over grafikkformater.
En blandet fil er ikke nødvendigvis feil
En brosjyre skal gjerne ha vektorlogo, tekst og fotografier i samme PDF. Bildene trenger ikke bli vektor av den grunn.
Problemet oppstår når en bestemt del må være vektor, men ikke er det. For eksempel en logo som skal skjæres i folie.
Det betyr heller ikke at noen har forsøkt å lure deg. Filen kan være eksportert til et annet formål. Originalen kan finnes et sted, mens du har fått forhåndsvisningen.
Start med å finne ut hva som faktisk mangler. Det er mer nyttig enn å fordele skyld før vedlegget er åpnet.
Dette kan du sjekke selv
Se etter originalen. Sjekk leveransemappen, tidligere e-poster og den som laget logoen. Kanskje finnes det allerede en egnet fil. Da trenger ingen tegne den på nytt.
Les filendelsen. JPG, PNG og WebP forteller at du har et pikselbilde. PDF, EPS, AI og SVG gir grunn til å undersøke videre. De er ingen garanti.
Se etter synlige svakheter. Ujevne kanter, komprimeringsstøy og uklare bokstaver kan være varsler. Men zooming alene avgjør ikke filinnholdet. Et stort pikselbilde kan se glatt ut lenge.
Be om en konkret kontroll. Spør om selve logoen består av vektorformer, eller om den er et plassert bilde. Be samtidig om vurdering mot det du skal produsere.
Et markeringsrektangel beviser lite
Har du tilgang til et vektorprogram, kan du undersøke objektene. Konturer med redigerbare punkter viser vektorgeometri. Et bildeobjekt med pikselmål viser rasterinnhold.
Men et rektangel rundt hele logoen kan også være en gruppe med ekte vektorformer. Du må kanskje åpne gruppen eller se i objektoversikten.
Det motsatte gjelder også: Én redigerbar vektorform beviser ikke at resten er vektor. Et symbol kan være tegnet riktig, mens teksten ved siden av er et bilde.
Kontroller hele logoen. Gjør det i en kopi, så ikke en undersøkelse blir en ufrivillig redesign.
Hvis originalen faktisk er borte
Da kan vektorisering være løsningen. Det betyr å bygge opp formen som vektor med utgangspunkt i bildet.
En automatisk opptegning kan være et nyttig startpunkt for enkle, tydelige motiver. Den må likevel vurderes. Ellers kan små bildefeil bli til mange små kurver.
Ved manuell opptegning må noen ta stilling til hva logoen skulle vise. Er den skjeve buen tilsiktet? Hvilken skrift ble brukt? Skal to former faktisk møtes?
Derfor ber jeg helst om det beste originalmaterialet som finnes. Et større bilde, en gammel trykksak eller en kjent font kan gi svar som et lite skjermbilde ikke gir.
Opptegning av manglende detaljer må godkjennes. Det skal ikke snike seg inn en ny logo mens noen «bare fikser formatet».
Be om resultatet, ikke bare filtypen
En tydelig bestilling kan være:
Jeg trenger logoen som ekte vektor til folieskjæring. Kan du kontrollere at selve motivet og logoteksten består av kurver, uten et innebygd pikselbilde? Legg gjerne ved en forhåndsvisning, så jeg kan sammenligne utseendet.
Bytt ut folieskjæring med ditt bruksområde. En fil for trykk kan ha andre krav.
Når filen kommer tilbake, kontroller at form, bokstavavstand og detaljer fortsatt stemmer. Deretter må den vurderes mot produksjonen. Vektor løser skalerbarheten, men ikke automatisk alle små detaljer i en brodert brystlogo.
Les oversikten over produksjonsklare filer hvis du er usikker på hva produsenten trenger.