RGB og CMYK starter med forskjellige forutsetninger
En skjerm lager farger med rødt, grønt og blått lys. Det er RGB. I vanlig firefargetrykk bygges fargen med cyan, magenta, gul og sort. Det er CMYK.
En lysende skjerm og et ark som reflekterer lyset i rommet har ulike muligheter. En kraftig skjermfarge kan ligge utenfor det den aktuelle trykkprosessen klarer å gjengi.
Dette området av mulige farger kalles fargerom. Det finnes flere RGB- og CMYK-fargerom. «RGB» alene forteller derfor ikke nøyaktig hvordan fargen skal tolkes.
Det er her fargeprofilen kommer inn.
En fargeprofil gir tallene en sammenheng
En fargeprofil beskriver hvordan farger skal forstås eller gjengis under bestemte forhold. For trykk kan det blant annet handle om maskin, blekk og papir.
Uten den sammenhengen blir fargetall lettere misforstått. Adobe beskriver hvordan fargestyring bruker profiler til å oversette mellom enheter.
Be produsenten oppgi hvilken fil og profil de ønsker. Noen vil ha en ferdig tilpasset CMYK-fil. Andre ønsker RGB og håndterer omregningen i sin egen produksjon.
Jeg ville ikke konvertert frem og tilbake bare for å få riktig forkortelse i filnavnet. Hver omregning kan endre fargene, og den gjør ikke automatisk filen mer riktig.
En skjerm med altfor høy lysstyrke kan også få trykket til å virke mørkt. Først må sammenligningen være rimelig.
Pantone gir en referanse, ikke et frikort
Pantone er et system med navngitte fargereferanser. Det kan gjøre det enklere å beskrive hvilken farge du ønsker.
Men en referanse kan brukes på ulike måter. Produsenten kan trykke med en bestemt spotfarge, altså en egen trykkfarge. Eller de kan forsøke å gjengi referansen med maskinens tilgjengelige farger.
Det gir ikke nødvendigvis samme resultat. Tråd, folie og maling har dessuten egne materialer og utvalg. En Pantone-kode alene garanterer ikke at alle tre blir identiske.
Spør derfor hvordan referansen skal brukes. Er det en avtalt trykkfarge, et nærmeste alternativ eller et visuelt mål som skal vurderes med en prøve?
Fargekoden gjør samtalen presis. Den kan ikke føre samtalen alene.

Materialet blir med i fargen
Tenk deg samme oransje motiv på hvitt og brunt papir. Dette er et eksempel. Hvis trykkfargen slipper noe av underlaget gjennom, vil det brune papiret påvirke resultatet.
Overflaten spiller også inn. Glans, struktur og hvor mye blekk materialet trekker til seg kan endre opplevelsen.
På noen materialer kan et hvitt lag under motivet være en del av løsningen. Det må være mulig i produksjonsmetoden, og oppsettet må avtales. Å gjøre bakgrunnen hvit i tegneprogrammet bestiller ikke automatisk hvitt blekk.
Et bilde av prøven på en telefon er nyttig for plassering og helhetsinntrykk. Til nøyaktig fargesammenligning legger det bare en ny skjerm mellom deg og produktet.
To farger kan være enige inne og uenige ute
To prøver kan se like ut under én lyskilde og forskjellige under en annen. Det kalles metamerisme. X-Rite forklarer hvorfor slike fargepar oppfører seg forskjellig når lyset endres.
Det kan være relevant når for eksempel trykk og tekstil skal passe sammen. Sammenlign prøvene i egnet vurderingslys, og gjerne også i lyset der produktene skal brukes.
At ett produkt ser annerledes ut i et mørkt rom enn i dagslys, er ikke alene et bevis på metamerisme. Her handler det om hvordan to farger samsvarer under forskjellige lysforhold.
Avklar dette før bestilling
- Referansen: Hvilken farge skal produktet sammenlignes med? Oppgi riktig referanse og variant, eller vis en godkjent fysisk prøve.
- Metoden: Skal fargen blandes som egen trykkfarge, simuleres eller velges fra et materialutvalg?
- Underlaget: Hvilket papir, tekstil eller annet materiale gjelder bestillingen?
- Godkjenningen: Holder en skjermkorrektur, eller trenger du en fysisk prøve på riktig materiale?
- Avviket: Hvor tett må fargene ligge, og hva kan produsenten faktisk levere?
Du trenger ikke måle hver farge selv. Men det er smart å si fra tidlig når logoens blåfarge må passe jakken som allerede er kjøpt inn.
Legg den avtalte referansen sammen med produksjonsfilen. Da har neste bestilling noe mer pålitelig å starte med enn «den blå vi brukte sist».