Slik bruker jeg KI uten at teksten høres ut som KI

Du kjenner dem igjen på andre setning. LinkedIn-innlegg som starter med «I en tid der digital transformasjon akselererer». Bloggartikler der alt er «revolusjonerende» og alle er på en «spennende reise». Nettsider som skal «hjelpe deg å navigere i et komplekst landskap» og «realisere potensialet» i «fremtidens løsninger».

Du vet med en gang at et menneske ikke har vært innom teksten. Ikke egentlig.

Hvorfor KI skriver som den gjør

KI elsker trygge ord. Statistisk trygge, og derfor helt kjedelige. Språkmodeller trenes på gjennomsnittet av alt som er på internett. Da blir resultatet gjennomsnittlig. Den støter ingen. Den engasjerer heller ingen. Det er som å høre på en mellomleder i et konsulentselskap som har lært seg å snakke uten å si noe.

KI skriver ikke dårlig. Den skriver som alle andre. Og når alle andre skriver som alle andre, forsvinner du.

De klassiske KI-flosklene

Disse ordene går rett på sperrelista. Uten unntak. De sier ingenting, men de tar plass.

De verste: «revolusjonerende», «banebrytende», «paradigmeskifte», «transformere», «omfavne» (spesielt når du skal omfavne teknologi eller endringer, som om du skulle klemme en server).

Ærlig snakk om innovasjon. Jeg har ikke noe mot ordet i seg selv. Problemet er at det har blitt tomt. Alt er innovativt. Alle er innovative. Når absolutt alt er innovasjon, er ingenting innovasjon. Du får bruke det hvis du faktisk har gjort noe nytt. Ikke fordi du har byttet farge på knappen.

Klassikerne du bør fjerne: «uendelige muligheter», «dette er bare begynnelsen», «toppen av isfjellet», «potensialet er enormt», «mulighetene er nærmest ubegrensede», «fremtidens løsninger», «fremtidens arbeidsliv», «fremtidsrettet» (uten å si hva du legger i det), «skape verdi», «verdiskaping», «maksimere verdien», «frigjøre ressurser», «effektivisere arbeidsprosesser», «optimalisere arbeidsflyten», «optimalisere prosesser».

Og disse: «konkurransefortrinn», «synergier» (dette ordet burde vært pensjonert for lenge siden), «helhetlig perspektiv» (sier null om hva du faktisk mener), «bærekraftig implementering», «datadrevne beslutninger», «sømløs integrasjon», «skalerbare løsninger», «navigere i et komplekst landskap», «posisjonere seg», «ta informerte beslutninger».

De evige slagerne: «i dagens digitale landskap», «i dagens stadig mer digitale landskap», «stadig mer», «ta til neste nivå», «løfte til nye høyder», «en spennende reise», «dybdedykk», «utforske mulighetene».

Ironisk nok: da jeg var ferdig med utkastet til dette innlegget, måtte jeg gå gjennom det på nytt og fjerne nøyaktig de samme flosklene som artikkelen advarer mot. Blant annet en «ikke bare… men også»-konstruksjon som står på min egen forbudsliste. Det tok lengre tid å rydde opp enn det tok å skrive. Det er derfor jeg har en sperreliste. Du bør også ha en.

Setningsmønstrene som røper maskinen

Enkeltord avslører deg. Setningsmønstrene avslører deg enda mer. De som ser ut som en mal fra en eller annen usynlig «hvordan skrive innhold»-bok.

«Kort fortalt …» Nei, du har ikke akkurat sagt noe kort. Du har brukt 200 ord på å si det samme som en setning.
«La oss se nærmere på …» Kom til saken.
«Det korte svaret er …» Gi meg det korte svaret først, ikke etter en innledning på tre avsnitt.
«For å oppsummere …» Hvis du må oppsummere, har du sannsynligvis ikke sagt noe tydelig.
«Når alt kommer til alt …» Dette er bare fyll for å få setningen til å virke tyngre.
«Det er viktig å huske at …» Sier du. Men hvorfor?
«Det er viktig å være bevisst …» Samme problem. Og «bevisst» i seg selv har blitt et tomt fillerord i norsk næringsliv.
«Det er viktig å finne den rette balansen.» Dette er kanskje den mest innholdsløse setningen i hele det norske språket. ALLTID er det en balanse. Spørsmålet er HVA du balanserer.
«Enten du er nybegynner eller erfaren …» Dekker alle, sier ingenting til noen.
«Ikke bare … men også …» En make-work-konstruksjon som KI misbruker konstant.
«På den ene siden … på den andre siden …» Bruk den én gang per artikkel maks. Ikke i hvert avsnitt.
«Ved å …» og «Gjennom å …» Åpning av setninger som KI elsker fordi det utsetter verbet og får setningen til å virke mer formell.

Innholdsfyllet

Dette er polstring. De ser ut som de sier noe, men det gjør de ikke:

«Det finnes ingen one size fits all-løsning.» Det gjør det sjeldent. Du trenger ikke å si det.
«Enhver virksomhet er unik.» Nei, de fleste er ganske like. Det er derfor du kan kjøpe standard programvare.
«Det avhenger av konteksten.» Det meste gjør det. Gi meg heller et eksempel.
«Det er ingen tvil om at …» Da trenger du ikke å si det. Bare si det.
«I en verden som stadig endrer seg …» Når har verden IKKE endret seg? 1920? 1350?
«Vi lever i en tid der …» Ja. Det gjør vi alltid. Det er sånn tid fungerer.
«Dette kan ikke undervurderes.» Kan det ikke? Jo, alt kan undervurderes. Det er derfor vi snakker om det.
«Det er verdt å merke seg.» Sant. Men du må fortsatt forklare hvorfor.
«På tvers av bransjer.» Hvilke bransjer? Vær spesifikk.
«Beste praksis» / «Best practices». Si heller «slik gjør vi det».
«Test og iterer. Start i det små. Skaler gradvis.» Dette er ikke innsikter. Dette er opplagtheter som KI setter inn når den ikke vet hva den skal si.

Ser du slike setninger i et utkast, vet du med 95 prosent sikkerhet at et menneske ikke har redigert teksten. Det verste er at de er så innarbeidet i norsk næringslivsspråk at folk har sluttet å legge merke til dem. De er blitt hvit støy. Lesere scroller forbi uten å registrere at de ikke har fått noe.

Ordbruken som avslører KI på stedet

Enkelte ord og uttrykk er så sterkt assosiert med KI-generert tekst at de fungerer som røykvarslere:

Konjunktiver: «videre», «dessuten», «samtidig», «imidlertid», «derimot», «derfor», «følgelig». Når flere av disse dukker opp i samme avsnitt, er det et tydelig tegn.

Abstrakte verb: «implementere», «optimalisere», «maksimere», «tilrettelegge», «muliggjøre», «sikre» (som i «dette sikrer at vi», en KI-favoritt), «understreke».

Ladede adjektiver som egentlig ikke sier noe: «avgjørende», «essensielt», «fundamentalt», «betydelig».

De slitte adjektivene: «verdifull», «kraftig», «effektiv», «innovativ», «smart», «fleksibel», «robust», «sømløs», «dynamisk», «fremtidsrettet», «bærekraftig», «skalerbar», «strategisk», «optimal», «unik», «omfattende», «helhetlig».

Unntaket er hvis du faktisk beskriver noe konkret. «Vi valgte en skalerbar skyløsning» er helt greit hvis du forklarer hvorfor dere valgte den og hva den koster. «Vår skalerbare løsning gir deg fremtidens muligheter» er ubrukelig.

Mønstrene som er verre enn enkeltordene

Ett enkelt ord avslører sjelden noe. Kombinasjonen. Mønsteret. Det er der det synes. Og her er de jeg ser oftest:

Tre synonymer på rad. «Ved å effektivisere, optimalisere og forbedre arbeidsprosessene». KI elsker trekløveren. Ett verb holder. Plukk det beste.

Mange abstrakte substantiver. «Innovasjon, verdiskaping, transformasjon, implementering, optimalisering». Legg merke til at ingen av disse sier hva som faktisk skal skje. De sier bare at noe skal skje. Bytt ut minst halvparten med konkrete verb: «vi gjorde», «vi byttet», «vi fjernet», «vi begynte».

Konklusjoner som gjentar innledningen. Jeg ser dette hele tiden. Første avsnitt introduserer problemet. Siste avsnitt forklarer problemet på nytt. Midten inneholder en liste på åtte punkter uten konkrete eksempler. Resultatet er en tekst som sier null på 1000 ord.

Lange setninger med mange bisetninger og lite konkret innhold. De ser imponerende ut, men prøv å si dem høyt. Hvis du går tom for luft, er setningen for lang.

Mange garderinger. «kan», «ofte», «typisk», «i mange tilfeller», «det er viktig å merke seg». Hvis du må gardere deg mer enn én gang per avsnitt, vet du ikke nok om temaet du skriver om, eller så tør du ikke si det rett ut. I begge tilfeller: skriv heller ingenting.

Tankestrekene. KI elsker tankestreker. Det er den perfekte måten å fortsette en setning på uten å måtte ta et valg. Komma, kolon eller punktum krever at du vet hva du vil si. Tankestreken lar deg bare legge til. Sett tre eller fire i samme avsnitt, og du har en tekst som flyter uten å egentlig si noe. Jeg skriver helt uten. Det tvinger meg til å bestemme meg: henger dette sammen, eller er det en ny setning?

Avslutninger som lover alt: «… kan hjelpe deg med å lykkes i en verden i stadig endring.». Dette er ikke en avslutning. Det er et veggmaleri av intet.

Og over alt dette: regelen. Hvis setningen kunne stått i hvilken som helst bedrifts tekst, skal den ikke stå i din.

Det mest avslørende tegnet er når en tekst har mange av disse problemene samtidig. Ett enkelt «i dagens digitale landskap» kan være en glipp. En kombinasjon av generiske formuleringer, abstrakt språk, høytidelig tone og mangel på konkrete detaljer? Da har du en maskinskrevet tekst.

Hvordan du unngår problemet før det oppstår

Du kan fjerne floskler resten av livet, eller du kan sørge for at de ikke kommer inn i utkastet i utgangspunktet. Hemmeligheten: fortell KI-en hvilken stemme den skal snakke med.

KI skriver som en anonym gjennomsnittsforfatter. Det er akkurat det den er trent til å være. Derfor starter jeg med en stemmekalibrering før jeg i det hele tatt skriver en prompt.

Jeg samler tekster kunden faktisk har skrevet. E-poster, gamle innlegg, tilbud. Så kartlegger jeg mønsteret:

Korte eller lange setninger?
Formelt eller folkelig? «Dere» eller «du»?
Humor: tørr, ironisk, eller fraværende?
Fagtermer på norsk eller engelsk?

Resultatet er en stemmeprofil som sier akkurat hvordan kunden låter. Setningslengde, formalitetsgrad, forbudte ord, kjernefraser. Alt sammen.

Denne profilen mates inn i hver prompt. Da lager ikke KI-en «en tekst om emnet». Den lager din tekst.

Test: Legg et KI-skrevet innlegg ved siden av noe du skrev for to år siden. Kan du se forskjell? Da er ikke stemmen kalibrert.

Min personlige redigeringsprosess

Steg for steg:

KI skriver utkastet. Struktur, vinkling, alt på plass. Råmateriale. Jeg bruker omtrent 20 prosent av tiden på dette steget.
Jeg fjerner alle flosklene. Første gjennomgang: sperreliste-søk. Alt som lukter «innovasjon», «revolusjonerende», «skalerbar», «sømløs» og «fremtidsrettet» forsvinner. Omtrent 15 prosent av ordene ryker her. Noen ganger mer.
Jeg legger inn konkrete eksempler. Hver påstand må ha et bevis. «Mange bedrifter» blir til «tre av fem bedrifter jeg snakket med i Østfold i fjor». «Økt effektivitet» blir til «sparte 12 timer i uken». Dette er der mesteparten av tiden går. Cirka 40 prosent.
Jeg bryter opp setningene. Lange setninger deles i to eller tre. Bisetninger fjernes eller gjøres om til egne setninger. Jeg leser hver setning høyt. Hvis jeg må puste midt i, er den for lang. 15 prosent av tiden.
Jeg sjekker tonen. Høres dette ut som personen? Setninger som glir for lett, får friksjon. Perfekte avslutninger blir mindre perfekte. Folk snakker ikke i velformulerte avsnitt. 10 prosent av tiden.

Totalt bruker jeg omtrent 80 prosent av tiden på redigering. Bare 20 prosent på å generere. Det er omvendt av hva de fleste tror. Og det er derfor kundene mine får tekster som låter som dem, ikke som en språkmodell som prøver å imponere.

KI er motoren, ikke sjåføren

Verktøyet er ikke problemet. En tekst som høres ut som KI, er et redigeringsproblem. Punktum.

Brukt riktig gir KI deg utkast på minutter. Den sparte tiden bruker du på å gjøre teksten til din egen. Fjern flosklene. Legg inn konkrete eksempler. Bryt opp setningene. Sørg for at det høres ut som et menneske som faktisk vet hva han snakker om.

KI for hastighet, menneske for sjel. Det er derfor kundene mine får tekster som låter som dem, ikke som en språkmodell. Trenger du hjelp til å få dine tekster til å låte som deg? Jeg produserer KI-assisterte, menneske-redigerte tekster fra 2.490 kr i måneden. Norsk, fastpris.